Teoriguiden › Motorsykkel › Fart og plassering
Fart og plassering – teoriprøven for MC
Avstand, feltvalg, forbikjøring, lys og stopplengde. 32 regler for klasse A (motorsykkel), hver med kilde i lovverket.
Sist oppdatert 2. november 2026 · Kilder: Lovdata og Statens vegvesen · Slik lager vi innholdet
Avstand til den foran
Avstanden til den foran skal være så stor at du ikke kjører på hvis den bremser eller stanser. Den skal også være så stor at en som kjører forbi, kan komme trygt inn mellom dere. En god tommelfingerregel er minst tre sekunder på tørr veg, og mer på glatt veg. På motorsykkel er det ekstra viktig, fordi grus og hull i vegen er vanskelig å se når du ligger tett bak en bil.
Kilde: Trafikkreglene § 5 · Statens vegvesens temaliste: Avstand til forankjørende
Motorsykkelens plass på vegen
Du skal kjøre på høyre side av vegen så langt det går, og holde motorsykkelen godt innenfor kjørefeltet. Har vegen flere felt i din retning, bruker du høyre felt når reglene ikke sier noe annet. Motorsykkelen er en motorvogn, så du kan ikke kjøre på vegskulderen slik syklister kan. Legg deg der i feltet du ser godt og blir sett, og hold unna kanten der det ofte ligger grus.
Kilde: Trafikkreglene § 5 · Vegtrafikkloven § 2 · Statens vegvesens temaliste: Feltvalg. Kollektivfelt. Rundkjøring. Envegskjøring
Feltvalg før du svinger
Skal du svinge til høyre på en veg med flere felt i din retning, skal du i god tid legge deg i feltet lengst til høyre. Skal du til venstre, legger du deg i feltet lengst til venstre. Svinger du inn på en veg med flere felt, kan du velge det feltet som passer best. På en tovegs veg svinger du til venstre fra midten av kjørebanen.
Kilde: Trafikkreglene § 6
Ikke i sykkelfelt, på sykkelveg eller fortau
Med motorsykkel skal du bruke kjørebanen. Bare syklende og fører av liten elektrisk motorvogn kan bruke sykkelveg og sykkelfelt. Det er forbudt å kjøre på fortau og gangveg, også for å komme forbi en kø.
Kilde: Trafikkreglene § 4 · Skiltforskriften § 12
Kollektivfelt og sambruksfelt
Tohjuls motorsykkel uten sidevogn kan bruke kollektivfelt og sambruksfelt, sammen med blant annet buss, tohjuls moped, sykkel, elbil og uniformert utrykningskjøretøy. Det står i trafikkreglene, selv om det ikke står på skiltet. Har motorsykkelen sidevogn, gjelder ikke dette. Du må ikke stanse i kollektivfeltet, og du må regne med busser som stanser og kjører ut fra holdeplasser.
Kilde: Trafikkreglene § 5 · Trafikkreglene § 17
Rundkjøring
En rundkjøring er et vegkryss. Ved innkjøringen står det som regel vikepliktskilt, og da har du vikeplikt for trafikken i rundkjøringen. Du gir tegn når du skal ut, og når du skifter felt inne i rundkjøringen, har du vikeplikt for den du skal inn foran. Med motorsykkel bør du ligge godt inne i feltet, så bilene ikke presser seg opp ved siden av deg.
Kilde: Skiltforskriften § 6 · Trafikkreglene § 14 · Trafikkreglene § 8 · Statens vegvesens temaliste: Feltvalg. Kollektivfelt. Rundkjøring. Envegskjøring
Envegskjøring
Skilt 526 «Envegskjøring» betyr at det bare er lov å kjøre i pilens retning fram til første kryss. Det gjelder også motorsykkel. Skilt 302 «Innkjøring forbudt» står gjerne i den andre enden.
Kilde: Skiltforskriften § 12 · Skiltforskriften § 8
Forbikjøring skjer til venstre
Du skal kjøre forbi til venstre. Svinger den foran til venstre, eller forbereder det tydelig, skal du kjøre forbi til høyre. I tett kø der kjøretøyene fyller alle felt, kan ett felt passere et annet til høyre. Kjører du i kollektivfelt, kan du også kjøre forbi bilene i feltet ved siden av på høyre side. Det gir deg ikke lov til å snike forbi bilene på høyre side i samme felt.
Kilde: Trafikkreglene § 12
Sjekk før du kjører forbi
Før du kjører forbi, må du forsikre deg om at vegen er fri langt nok framover, at den foran ikke selv har gitt tegn om forbikjøring, at ingen bak deg har begynt å kjøre forbi deg, og at du trygt kan komme inn igjen. Motorsykkelen akselererer raskt, men møtende bilister undervurderer ofte farten din fordi motorsykkelen er smal. Blir du forbikjørt, skal du holde til høyre og ikke øke farten.
Kilde: Trafikkreglene § 12 · Statens vegvesens temaliste: Forbikjøring
Hvor forbikjøring er forbudt
Det er forbudt å kjøre forbi like før eller i et kryss. Unntakene er flere felt i din retning, forbikjøring til høyre for en som svinger til venstre, kryss regulert med lys eller politi, og når kryssende veg har vikepliktskilt. Det er også forbudt der sikten er hindret av bakketopp eller kurve, unntatt i felt der motgående trafikk ikke er tillatt. Disse forbudene gjelder ikke når du kjører forbi en syklist eller annen tohjuling som holder til høyre i feltet. Du må aldri kjøre forbi et kjøretøy som skjuler et gangfelt.
Kilde: Trafikkreglene § 12
Hest og rytter
Reglene for kjøretøy gjelder også for den som rir eller fører hest. Hester kan bli skremt av støy og fart, også av motorlyden fra en motorsykkel. Senk farten, hold god avstand, unngå å gi gass nær hesten og ikke bruk hornet. Skilt 155 «Ridende» varsler om steder der ryttere ofte krysser vegen.
Kilde: Trafikkreglene § 2 · Skiltforskriften § 4 · Trafikkreglene § 14 · Statens vegvesens temaliste: Hest i trafikken
Kurveteknikk og blikk
Motorsykkelen går dit du ser. Se langt fram og dit du vil kjøre gjennom svingen. Brems og gir ned før svingen, mens motorsykkelen står rett opp. I svingen holder du jevn eller svakt økende gass. I vanlig landevegsfart setter du motorsykkelen inn i svingen ved å presse lett fram på styrehåndtaket på den siden du vil svinge mot (motstyring). Du skal alltid ha full kontroll over kjøretøyet.
Kilde: Vegtrafikkloven § 6 · Statens vegvesens temaliste: Manøvrering
Plassering i svinger
Hold deg på din side av vegen hele svingen. I en venstrekurve må du ikke legge deg for nær midtlinjen, fordi møtende kan skjære svingen og hodet ditt kommer langt inn mot dem når motorsykkelen lener seg. I en høyrekurve holder du deg unna kanten, der det ofte ligger grus. Ved sving til høyre i kryss skal du holde nær høyre kant.
Kilde: Trafikkreglene § 5 · Trafikkreglene § 6 · Statens vegvesens temaliste: Manøvrering
Bremsing og ABS
Bruk både forbremsen og bakbremsen når du bremser. Forbremsen gir mest bremsekraft, fordi vekten flyttes framover. Brems helst mens motorsykkelen står rett opp. Har motorsykkelen ABS, kan du bremse hardt med begge bremser uten at hjulene låser seg, og du beholder styringen. ABS gir ikke alltid kortere bremselengde, for eksempel på grus. Uten ABS slipper du opp bremsen litt hvis et hjul låser seg, og bremser på nytt.
Kilde: Vegtrafikkloven § 6 · Statens vegvesens temaliste: Manøvrering · Statens vegvesens temaliste: Stopplengde. Bremselengde. Reaksjonslengde
Unnamanøver
Dukker det opp en hindring, må du ofte velge mellom å bremse og å styre unna. Gjør ikke begge deler hardt samtidig. Brems først, slipp bremsen, og styr så unna. I fart gjør du unnamanøveren med et bestemt trykk på styrehåndtaket på den siden du vil unna til. Se dit du vil kjøre, ikke på hindringen.
Kilde: Vegtrafikkloven § 6 · Statens vegvesens temaliste: Manøvrering
Lav fart og balanse
I lav fart er det vanskeligere å holde balansen, og motorsykkelen er tung om den velter. Se fram, ikke ned. Styr farten med clutchen, litt gass og bakbremsen. Bruk ikke forbremsen hardt i lav fart med styret vridd, for da kan motorsykkelen velte.
Kilde: Vegtrafikkloven § 6 · Statens vegvesens temaliste: Manøvrering
Inn på motorvegen
Med motorsykkel kan du kjøre på motorveg og motortrafikkveg, fordi motorsykkelen lovlig kan kjøre minst 40 km/t. I feltet for fartsøkning skal du få opp farten og tilpasse den til trafikken i feltet du skal inn i. Gi tegn, se i speilet og over skulderen, og flett inn i en luke. De som kjører i feltet, skal gjøre det lettere for deg å komme inn.
Kilde: Trafikkreglene § 4 · Trafikkreglene § 8 · Statens vegvesens temaliste: Motorveg
Feltbruk på motorvegen
På motorveg bruker du høyre felt. Venstre felt bruker du når du kjører forbi, og etterpå går du tilbake til høyre. Når du skifter felt, har du vikeplikt for dem i feltet du skal inn i, så se i speilet og over skulderen og gi tegn i god tid. Hold motorsykkelen godt innenfor feltet, også i kø. Skal du av, kjører du snarest mulig inn i feltet for fartsreduksjon og senker farten der.
Kilde: Trafikkreglene § 5 · Trafikkreglene § 8 · Trafikkreglene § 12 · Statens vegvesens temaliste: Motorveg
Avstand, vind og turbulens på motorvegen
I høy fart blir stopplengden lang, så hold minst tre sekunder til den foran. Bak og ved siden av store kjøretøy blir det trykkbølger og turbulens som kan dytte motorsykkelen til siden. Hold god avstand, ligg ikke ved siden av dem lenger enn nødvendig, og hold et fast, men avslappet grep om styret. Sidevind er ofte sterkest på bruer, åpne strekninger og ved tunnelåpninger.
Kilde: Trafikkreglene § 5 · Statens vegvesens temaliste: Motorveg · Statens vegvesens temaliste: Avstand til forankjørende
Ikke rygge, vende eller stanse på motorvegen
På motorveg og motortrafikkveg, og på av- og påkjøringsvegene, er det forbudt å rygge, vende og stanse. Har du kjørt forbi avkjøringen, kjører du videre til neste. Vil du ta en pause eller sjekke kartet, gjør du det på en rasteplass eller etter at du har kjørt av.
Kilde: Trafikkreglene § 11 · Trafikkreglene § 17
Nødstans på motorvegen
Får du motorstopp eller punktering på motorvegen, prøver du å komme deg helt ut av kjørebanen, helst til en nødlomme. Slå på nødsignallyset og ta på refleksvesten, som skal være med på motorsykkelen. Gå bort fra kjørebanen, helst bak rekkverket, og ring etter hjelp.
Kilde: Forskrift om bruk av kjøretøy § 1-6 · Statens vegvesens temaliste: Motorveg
Planovergang
En planovergang er der vegen krysser jernbane eller sporveg i samme plan. Skilt 134 og 135 varsler planovergang med og uten bom. Du skal holde så lav fart at du kan stanse i trygg avstand, og du må ikke stanse nærmere enn 5 meter fra overgangen. Skinnene kan være glatte, så kryss dem så rett som mulig med motorsykkelen.
Kilde: Trafikkreglene § 1 · Trafikkreglene § 17 · Trafikkreglene § 10 · Statens vegvesens temaliste: Planovergang
Tegn med blinklys og bruk av horn
Du skal gi tegn når du svinger eller flytter motorsykkelen vesentlig til siden, så andre forstår hva du skal gjøre. Tegnet gir deg ingen rett. Blinklyset på motorsykkel slår seg ofte ikke av selv, så husk å slå det av etter svingen. Unødig eller hensynsløs bruk av horn eller lyssignal er forbudt.
Kilde: Trafikkreglene § 14 · Statens vegvesens temaliste: Signal og tegn
Blindsoner og sikkerhetssoner
Det finnes områder rundt deg som speilene ikke viser, blindsoner. Se over skulderen før du skifter felt eller svinger. Motorsykkelen er smal og blir lett borte i blindsonen til andre. Ligg ikke ved siden av en lastebil eller buss, særlig ikke i kryss der den kan svinge til høyre. Hold også en sikkerhetssone rundt deg: avstand foran, til siden og til parkerte biler der dører kan åpnes.
Kilde: Statens vegvesens temaliste: Sikkerhetssoner. Blindsoner · Trafikkreglene § 8
Tilpass farten til sikt, vær og føre
Fartsgrensen er en øvre grense. Du skal tilpasse farten etter stedet, føret, sikten og trafikken, og alltid kunne stanse på den strekningen du ser er fri, og foran hindringer du må regne med.
Kilde: Vegtrafikkloven § 6 · Trafikkreglene § 13
Fartsgrenser for motorsykkel
Uten skilt er fartsgrensen 50 km/t i tettbygd strøk og 80 km/t utenfor. Kjører du motorsykkel med tilhenger der fartsgrensen er høyere enn 80 km/t, må du likevel ikke kjøre fortere enn 80 km/t. Motorsykkelens egen toppfart og effekt må heller ikke økes over grensen for gruppen den hører til.
Kilde: Vegtrafikkloven § 6 · Trafikkreglene § 13 · Vegtrafikkloven § 13
Bruk av lys
Når du kjører motorsykkel, skal du alltid ha på nærlys, fjernlys eller godkjent kjørelys, også midt på dagen. Lyset gjør at du blir sett. Fjernlys må ikke blende andre, så du blender ned ved møte. Nærlys bruker du når fjernlys ikke trengs eller ikke er lov. Motorsykkel kan ha tåkelys tent sammen med nærlys når du kjører i dagslys, så du blir lettere sett.
Kilde: Trafikkreglene § 15
Mørke, regn og tåke
I mørket ser du bare så langt lyset rekker. Gående uten refleks ser du sent med nærlys. I regn og tåke ser du dårligere og blir sett dårligere, og visiret kan dugge eller bli dekket av vanndråper. Senk farten, øk avstanden og hold visir og lykter rene.
Kilde: Statens vegvesens temaliste: Siktforhold. Vær. Mørke. Bruk av lys · Forskrift om bruk av kjøretøy § 1-3
Stopplengde = reaksjonslengde + bremselengde
Stopplengden er strekningen fra du ser faren til motorsykkelen står stille. Den består av reaksjonslengden (motorsykkelen kjører mens du reagerer) og bremselengden (motorsykkelen bremser). Dobler du farten, dobles reaksjonslengden, men bremselengden blir omtrent fire ganger så lang.
Kilde: Statens vegvesens temaliste: Stopplengde. Bremselengde. Reaksjonslengde
Reaksjonslengde
Mens du reagerer, kjører motorsykkelen med full fart. På ett sekund kjører du omtrent 14 meter i 50 km/t og 22 meter i 80 km/t. Trøtthet, rus og mobilbruk gjør reaksjonstiden lengre.
Kilde: Statens vegvesens temaliste: Stopplengde. Bremselengde. Reaksjonslengde
Bremselengde og føre
Bremselengden avhenger av farten, veggrepet og hvordan du bruker bremsene. På våt veg, grus og is blir bremselengden mye lengre enn på tørr asfalt. Slitte dekk gir også lengre bremselengde. Bruker du bare bakbremsen, blir bremselengden lang.
Kilde: Statens vegvesens temaliste: Stopplengde. Bremselengde. Reaksjonslengde · Statens vegvesens temaliste: Vegforhold. Veggrep
Veggrep på to hjul
Du har ansvar for at motorsykkelen har godt nok veggrep for føret. På to hjul er dårlig veggrep ekstra farlig, fordi motorsykkelen kan skli og velte. Vær forsiktig på grus, løv, våte kumlokk, vegoppmerking og trikkeskinner, og på is med vann på. Brems, gi gass og sving rolig der grepet er dårlig. Kalde dekk har dårligere grep de første kilometerne.
Kilde: Forskrift om bruk av kjøretøy § 1-4 · Statens vegvesens temaliste: Vegforhold. Veggrep
Vet du om du kan dette?
Ta en gratis teoriprøve og se hvor mange av 40 du ville fått riktig i dag.
Ta en gratis teoriprøve